OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper er det mest omfattende rammeverk for ansvarlig næringsliv. Retningslinjene ble vedtatt i 1976, men har blitt revidert en rekke ganger for å gjenspeile endrede forventninger i samfunnet. De er ikke-rettslige forventninger fra myndigheter til bedrifter, men noen av temaene er blitt lovregulert, eksempelvis korrupsjon og rapportering om ikke-finansielle forhold. De har fått fornyet aktualitet i forbindelse med FNs bærekraftsmål og premisset om at næringslivet er en sentral partner hvis målene skal nås innen 2030. Det kan bare skje dersom næringslivet opptrer ansvarlig. Men hva betyr det i praksis? OECDs retningslinjer kan være til hjelp, bl.a. gjennom metoden «due diligence»/aktsomhetsvurderinger.
OECDs retningslinjer – forventninger om å opptre ansvarlig
Alle OECD-land, inkludert Norge, har forpliktet seg til å fremme Retningslinjene og til å opprette et nasjonalt kontaktpunkt. Kontaktpunktet skal bl.a. gi veiledning til bedrifter om hva som ligger i å opptre ansvarlig. Hovedtanken er at bedrifter bør se om de selv, eller via sine forretningsforbindelser, kan påvirke/påvirker samfunnet, mennesker og miljøet på en negativ måte. Bedrifter skal drive business, men det er ikke fritt frem. De mest sentrale områdene i Retningslinjene omhandler å utvise respekt for menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, å beskytte miljø og å avstå fra korrupsjon. Vurdering og håndtering av risiko skal knyttes til den daglige driften: ansvarlige bedrifter tar miljømessige og sosiale faktorer inn i kjernevirksomheten. Det er fint å gi bidrag til bygging av en skole eller å støtte et idrettslag. Filantropi viser samfunnsengasjement og kan være viktig for dialogen med lokalsamfunn/dine interessenter, men i dag forventes noe langt mer fra bedrifter. Det er forventninger fra myndigheter, men også fra investorer, ansatte, forbrukere, kontraktspartnere og samfunnet generelt.
OECDs retningslinjer er 40 år. Grunn til å feire?
OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) arbeider for å fremme investeringer og handel mellom land. Tanken er at flernasjonale bedrifter skal bidra positivt til økonomisk og sosial utvikling. Samtidig har næringsvirksomhet en iboende risiko for å skade miljø, lokalsamfunn og menneskerettigheter. Derfor ble alle OECD-land i 1976 enige om et sett av forventninger til selskaper som opererer fra eller i OECD-land. I år feirer disse retningslinjene fra OECD 40 år. Man kan spørre om vi har noe å feire når vi daglig ser oppslag om utnyttelse av arbeidskraft, miljøskandaler, tvangsflytting av urfolk, barnearbeid, hemmelighold og korrupsjon. Vi trekker frem noen positive fremskritt siden 1976:
• Internasjonal enighet i 2011 om rammeverk for næringslivets respekt for menneskerettigheter gjennom UN Guiding Principles on Business and Human Rights (UNGP) som er bakt inn i Retningslinjene
• Forventinger om at bedrifter foretar aktsomhetsvurderinger («due diligence») knyttet til skade på samfunnet og miljøet
• Bedrifters ansvar utvidet til å omfatte hele sin verdikjede – ikke bare egen virksomhet
• Flere temaer har gått fra «soft law» til lovregulering (eksempelvis straff for korrupsjon og rapporteringskrav om ikke-finansielle forhold).
• Etablering av nasjonale OECD-kontaktpunkt som ikke-rettslige klagemekanismer
• Flere investorer, kunder og interessenter vektlegger ansvarlighet
• Medarbeideres motivasjon ser ut til å øke jobbe i ansvarlige bedrifter
• Medier og internett har ført til større åpenhet og flere omdømmeutfordringer.
• Næringslivet gitt en større rolle i FNs nye bærekraftsmål – forutsetningen er at de opptrer ansvarlig
• Økt anerkjennelse om at bærekraftig forretningsdrift gir langsiktig suksess og profitt.
Se OECDs historiske gjennomgang av Retningslinjenes historie på slideshare.
Se artikkel fra OECD om behovet for fortsatt implementering av Retningslinjene
Se artikkel fra næringslivets rådgivende komite, BIAC, om 40 år med Retningslinjene og deres brosjyre for næringslivet
Se 40- årskampanje av OECD Watch (sivilt samfunn) og TUAC (fagbevegelsen) om å styrke kontaktpunktene og Retningslinjenes utbredelse, samt deres konkrete forslag.
